Gjenvinning i Norge

Alle produkter mennesker omgir seg med er produsert av råvarer hentet fra naturen. Noen av naturressursene er fornybare – som vann og sollys, andre er betinget fornybare – f.eks. matjord, drikkevann, skog, fisk og planter. Andre ressurser igjen er ikke-fornybare, og lar seg ikke gjenvinne eller fornye fort – som f.eks. olje, kull, stein, mineraler og gass.

Å stadig hente lagerressurser fra naturen er ikke bare belastende for miljøet – det kan føre til at vi fort går tom for dyrebare råvarer. Olje brukes til å lage f.eks. plast og drivstoff. Det vi brenner, brenner vi opp. Men vi klarer til å spare mye olje hvis vi kildesorterer og resirkulerer plast.

Resirkulering

 

  1. Materialgjenvinning (glass, papir, plast, metall, tekstiler, klær)
  2. Energigjenvinning (restavfall)
  3. Gjenvinning av avløpsvann (kloakk)

Materialgjenvinning handler om å gjenvinne kasserte produkter som ikke kan brukes på nytt. Her er det snakk om å resirkulere plast, glass, papir, metall, tekstiler m.m. Så lenge begrensede ressurser (som f.eks. aluminium) resirkuleres, kan vi kalle dem fornybare ressurser. På denne måten sparer vi naturen for uthenting av nytt råstoff og minsker energibruken.

Energigjenvinning skjer ved å brenne restavfall. Energien som oppstår kan utnyttes til oppvarming eller strømproduksjon. Tenk at ett kilo restavfall gir nok energi til å kjøre to panelovner på full styrke i en time! Avløpsvannet pleide å være et stort samfunnsproblem, men nå er det kilde til nytt vann, organisk gjødsel og fornybar energi.

Kildesortering

Kildesortering er kanskje det enkleste du kan gjøre for miljøet og kloden. Lurer du på hvordan vi kildesorterer i Norge? Det er opp til hver kommune å bestemme hvor mange kategorier avfallet skal sorteres i. Kommunen bestemmer hvilke typer avfallscontainere eller nedgravde avfallsbrønner som skal brukes av privatpersoner. I avfallscontainere samles vanligvis disse typer husholdningsavfall:

 

  • Restavfall og matavfall
  • Papp og papir
  • Plastemballasje
  • Glass og metall
  • Klær, sko og tekstiler

I tillegg til henteordninger (dvs. når avfallsselskapet henter avfall fra avfallscontainere), tilbys det bringeordninger i flere varianter. Du kan enten bringe ditt avfall til returpunkt eller miljøstasjon. For eksempel leveres glass og metall, klær og tekstiler, samt EE-avfall (hvitevarer, mobiltelefoner), lyspærer og batterier til returpunkter, tøyinnsamlinger eller forhandlere. Farlig avfall, hageavfall og øvrig restavfall leveres til miljøstasjoner.

Dessuten kan nordmenn levere pant (både plastflasker og aluminiumbokser med pantemerke) til nærmeste butikk og få tilbake pantebeløpet de betalte da de kjøpte produktet. Bokser og plastflasker med utenlandske pantemerker (f.eks. kjøpt i Sverige eller Danmark) kan også leveres inn i panteautomatene, men det betales dessverre ikke ut pant på dem.

Måter å gi avfallet ditt et nytt liv på

 

  • Resirkulering (metall, glass, papir, matavfall, hageavfall, skogavfall, kloakk m.m.)
  • Gjenbruk (bruktbutikker, «upcycling»)

Hva blir avfallet til? Det kommer an på hva slags avfall det er. Norsk husholdningsplast fraktes til Europa for sortering og materialgjenvinning. Metall, glass, papir og papp blir også resirkulert. Pantbare aluminiumbokser smeltes om og blir til nye bokser. Visste du at med all metallemballasje som gjenvinnes i Norge hvert år, kan det lages 300 000 sykler?

Over halvparten av Norges bio- og matavfall blir til flytende biogass som bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Andre kommuner velger å bruke matavfall og hageavfall for å produsere kompostjord. Matavfall er rikt på fosfor og andre livsnødvendige grunnstoffer. Ved å sortere matavfall og hageavfall kan vi tilbakeføre dem til jordsmonnet.

 

  • Biogass (laget av fiskeavfall, gjødsel fra husdyr, matavfall, slam, kloakk og organisk avfall fra skog)
  • Kompostjord (matavfall og hageavfall blandet med jord)

Til slutt kan alle gamle eller pent brukte ting som møbler, bøker, serviser eller klær enten gjenbrukes eller gis et nytt liv med upcycling. Mange brukbare og nyttige gjenstander blir reddet fra å havne på deponi og leveres til bruktbutikker. Ved upcycling anvendes tilsynelatende ubrukelige ting til nye formål, eller de blir laget om til noe nytt.